mandag 14. april 2014

Hardangervidda øst - første etappe fra Solheimstulen til Rauhelleren

Det er vår i Oslo og Østmarka har vært snøfritt i flere uker... Jeg har tatt frem sykkelen og er klar for våren - MEN ikke helt ennå. Vinteren er ikke fullkommen før jeg har fått gått en skikkelig tur med fjellskiene, på hvite vidder, over fjell og daler - helst med solen skinnende fra morgen til kveld og kuldegradene som biter i kinnene når du starter dagen etter en god frokost på en hytte langt fra allfarvei!

Så, i år hadde jeg 4 dager til rådighet. Turen skal gå til den østlige delen av Hardangervidda... og turen begynner tidlig, veldig tidlig, en torsdag morgen!

Kl 05:30 kimer vekkerklokken og i motsetning til alle andre dager hvor jeg gir klokka en kjapp fik og legger hodet kjapt tilbake på puta, står jeg denne morgenen rimelig kjapt opp - jeg skal jo på tur!!! En time senere blir jeg plukket opp av Kari, min erfarne og trofaste turvenninne med masse erfaring som jeg stadig høster turerfaring fra. Vi kjører til Drammen og møter Martin der. Martin møtte jeg i en bratt bakke i Jotunheimen i fjor. Man kan ikke unngå å snakke med Martin. Han snakker med alle og kan det meste man bør vite om fjellet. Det er Martin som har bestemt ruta. Han har gått den mange ganger før, han har kart, kompass og GPS - så denne gangen lener jeg meg godt tilbake og bare er med på tur!
Martin viser vei! Akkurat her var det faktisk litt bart, men ellers var det godt med snø...

Vi kjører ca 3 timer opp langs Numedalen og innerst inne i Uvdalen. Vi parkerer på Solheimstulen og skal gå til Rauhelleren, en betjent DNT hytte. Det er 36 km å gå inn og terrenget er lettgått, men det er en lang og god dagsetappe. Er du fersking på dette, vil jeg faktisk ikke anbefale en så lang etappe.
Matpakke og hjemmelagd energibar!

Jeg kjenner etter 1 time at jeg har begått den feilen du absolutt ikke må gjøre: pådra deg gnagsår! Hvordan er dette mulig når jeg har gått i åresvis med disse skoene? Joda... 1 par sokker i skoene når jeg alltid har brukt 2 par! Så, når det er tid for lunsj, så er det på med gnagsårplaster og ekstra par sokker! Sånn, mindre friksjon i skoa selv om skaden dessverre har skjedd...

Det er hardt underlag og hver gang jeg skyver i fra, hører jeg skiene skjærer i snøen.... solen skinner fra knallblå himmel og her nytes hvert minutt i fulle drag - endelig på fjellet! Det er 7-8 kalde og blå ekstra funker som bare det! Løøøøv it!!!!

Vi går og går og går... terrenget er flatt og litt ensformig. Siden det er så fint vær, velger vi å gå en annen rute utenfor den kvistede løypa. Den går litt mer opp og ned og innom en hytte som skal restaureres og åpnes for overnatting til DNTs medlemmer neste sommer. Hytta er låst med DNT nøkkel, så da er det jo klart vi benytter muligheten til å ta en titt... Hytta har navnet Dagfiskehytta og blir et flott overnattingssted på vei inn til Rauhelleren og resten av Hardangevidda. For det merkes nå at vi har tilbakelagt noen km. Det er stadig små stopp for påfyll av sjokolade, nøtter og tørket frukt.
Nøkkelen til lykke? Ihvertfall nøkkelen til mange hytter...

Dagfiskehytta blir et perfekt overnattingssted på vei til Rauhelleren.



Vi ser på klokka og håper vi kommer på hytta før det blir mørkt. Alle har hodelykt i sekken, men vi ser helst at den blir liggende der... Så, i horisonten kan vi skimte en fjelltopp som heter Langsjønuten, og rett nedenfor ligger Rauhelleren - vårt mål for dagen! Først må vi krysse et stort, flatt myrområdet og nå nærmer dagsetappen seg 9 timer!!! Ok, det høres lenge ut, men vi har hatt 2 gode, laaaange matpauser på 45 minutter hver og mange småstopp, og vi har gått i et behagelig turtempo.

Vi nyter de siste kilometerne i kveldssol og ankommer hytta etter at middagsserveringen har startet. Men det er ikke noe problem. Vi rusher rett inn i matsalen og får servert nydelig tomatsuppe til forrett, lammegryte med ovnsbakte grønnsaker og poteter og tilslutt hjemmelaget sjokolademousse! For en appetitt man opparbeider seg her på fjellet!


Rauhelleren i kveldssol!
Vi tar en rask dusj og skifter før vi nyter en Irish Coffe i peisstua! Det er dette som er kos - først slite seg ut, så opparbeide seg ny energi!

Det er ca 20-30 med gjester her denne torsdags kvelden, og jeg kan telle flere menn enn kvinner. Tidligere har jeg gått i påsken, og da er det så fullt at du skal være glad hvis du får eget rom - ja egen seng faktisk. Jeg har opplevd å måtte sove i peisstua en gang, men det går som regel problemfritt det også!

Så, i morgen venter nye kilometer på meg - sekken er like tung (kanskje en sjokolade og litt snacks lettere da...), og gnagsårene er desverre vonde... au au, men jeg gleder meg til mer tur...

Dagens etappe i tall:
36 km (det står 39 km på skiltet i det øverste bildet, men "snarveien" vi Dagfiskerhytta gjorde etappen litt kortere.
Start Solheimstulen: 1000 moh
Stopp Rauhelleren: 1220 moh


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar